Grunnsteinen: Viktig markering og tradisjonsbærer i byggebransjen
Hvert nytt bygg skal ha en grunnstein, det er en uskreven regel. Hvorfor er det slik?
Grunnsteinsnedleggelse i sykehusbyggprosjekt er ofte en stor milepæl. Tidligere i år, 10. juni, la statsminister Erna Solberg ned grunnstein på nye Stavanger universitetssykehus. Denne grunnsteinen, som egentlig var et solid jernskrin bygget som en tidskapsel, inneholdt blant annet en avisartikkel om koronasituasjonen, et stetoskop, en temperaturmåler, Arbeidsmiljøloven og barnetegninger. Men hva er egentlig en grunnstein og hvorfor har vi denne tradisjonen?
Grunsteinsnedleggelse for nye Stavanger universitessjukehus: Statsminister Erna Solberg sammen med Sølve Andreas Wathne, betongfagarbeider fra Vest Betong, fra markeringen tidligere i år. Foto: Tveranger/Helse Stavanger
Høytidelig seremoni med lang tradisjon
En grunnstein er en spesielt utformet steinblokk som mures inn i fundamentet til et større byggverk. Dette skal markere at byggearbeidene har startet. Inni steinen blir det ofte plassert et skrin med dokumenter og gjenstander, som skal si noe om byggverket og tiden da det ble oppført. Nedleggelsen av grunnsteinen skjer ofte gjennom en seremoni med spesielt inviterte gjester, der en av de inviterte til slutt kaster på mørtel og murer stein fast til fundamentet.Grunnsteiner i norske sykehus
Det gjøres flere grunnsteinsmarkeringer rundt om i Norge hvert år, og i sykehusprosjekter er dette en fast tradisjon. Nylige eksempler fra sykehusbygg-prosjekter i Norge finner vi blant annet i Finnmark. Grunnsteinen til nye Hammerfest sykehus er laget av polert altaskifer, og inneholder blant annet dokumenter og vedtak knyttet til prosessen med nye Hammerfest sykehus. Når bygget er ferdig vil steinen ligge nedfelt i gulvet i vestibylen.
Grunnsteinen til nye Hammerfest sykehus er laget av polert altaskifer, og inneholder blant annet alle dokumenter og vedtak knyttet til prosessen med nye Hammerfest sykehus. Foto: Eirik Palm