Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2023
Spesialisthelsetjenesten har publisert sin samfunnsansvarsrapport for 2023. Rapporten fremhever en betydelig innsats på alle nivåer, fra små lokale initiativer til store nasjonale prosjekter.
Årets rapport, som er den sjette i rekken, gir en oversikt over spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar.
Samfunnsansvaret handler om hvordan spesialisthelsetjenesten løser sitt samfunnsoppdrag i samspill med andre, og hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, miljø og samfunn.
Spesialisthelsetjenesten forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet, og har både ønsker om og en forpliktelse overfor samfunnet i å forvalte disse ressursene på en bærekraftig måte.
Les rapporten i sin helhet her
I rapportene kan du lese om arbeidet til spesialisthelsetjenesten og en rekke tiltak som ulike helseforetak har gjort innen menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, forebygging av økonomisk kriminalitet og klima og miljø.
Rapporten omfatter alle helseforetak i landet og de felleseide selskapene.
Klimaregnskap og måloppnåelse
For første gang presenterer spesialisthelsetjenesten et klimaregnskap som dekker både direkte og indirekte utslipp.
For å beregne klimafotavtrykket brukes GHG-protokollens inndeling i scope. Direkteutslipp er knyttet til scope 1 og består av anestesigasser, kuldemedier og forbruk av drivstoff. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi, for eksempel elektrisk energi og fjernvarme. Scope 3 er øvrige indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Dette er for eksempel avfallsbehandling, transport, varer og tjenester.
Klimaregnskapet er en kombinasjon av fysiske data og økonomiske regnskapsdata. Avhengig av kvalitet og tilgang på data brukes enten fysiske data (for eksempel kg, km, kWh og liter) eller økonomiske regnskapsdata hvor bidragene registreres i kronebeløp. Bidragene kobles deretter opp mot omregningsfaktorer og summeres ut i tonn CO2-ekvivalenter.
Les enda mer i selve klimaregnskapet og metodebeskrivelsen.
I rapporten rapporteres det også for første gang om måloppnåelse på felles klima- og miljømål. Blant annet har spesialisthelsetjenesten redusert bruken av desfluran (som er den mest klimabelastende gassen av tilgjengelige anestesigasser) med 89 prosent fra 2019 til 2023.
Helse Sør-Øst RHF har utviklet et klima- og miljødashboard som gir en oversikt over måloppnåelse og klimaregnskapet.
Økt bredde av aktiviteter – fokus på etisk handel gir bedre arbeids- og miljøforhold
Rapporten viser en stadig økende bredde av aktiviteten innenfor samfunnsansvarsområdet. Innføringen av åpenhetsloven har vært et sentralt tema i 2023, og arbeidet med implementeringen av krav i loven presenteres i en egen artikkel.
Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er en viktig del av spesialisthelsetjenestens oppdrag for ivaretakelse av samfunnsansvaret. Spesialisthelsetjenesten arbeider med å fremme etisk handel og forsvarlige arbeids- og miljøforhold i globale leverandørkjeder. I 2023 gjennomførte Sykehusinnkjøp HF et nytt besøk til hanskefabrikk i Malaysia. Vi ser at vedvarende oppfølging av fabrikker over tid har resultert i betydelige forbedringer. Arbeiderne har fått tilbake agenthonorar, sanitærforholdene har blitt forbedret, og de har fått tilgang til passene sine.
Optimalisering ved bruk av teknologi
Rapporten inkluderer flere artikler om helseforetak som har tatt i bruk ulike teknologiske løsninger. Disse løsningene bidrar til å forbedre og effektivisere oppgaver i helseforetakene til nytte for både pasienter og ansatte.
St. Olavs Hospital har ved avdeling for kjevekirurgi tatt i bruk 3D c bue som reduserer stråledose til pasient, øker pasientsikkerheten og reduserer belastningen på miljøet. Avdelingen er den første i Skandinavia som rutinemessig bruker denne teknologien.
Sykehusene er store energiforbrukere, og helseforetakene har satt seg et ambisiøst mål om å redusere energibehovet i byggene med 20 prosent innen 2030. For å nå dette målet, investerer flere sykehus i miljøvennlig teknologi. Nye Hammerfest Sykehus, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og Nye Stavanger universitetssjukehus har alle investert i varmepumpeteknologi. Disse henter varme og kjøling fra sjøen eller grunnen (bergvarme), noe som kan redusere behovet for kjøpt energi med opptil 50 prosent.