Sikkerhet i fremtidens sykehus

Jard Bringedal kommer til Sykehusbyggkonferansen i Trondheim 11. – 12. november. Med omfattende erfaring fra arbeidet med det nye regjeringskvartalet og , skal han snakke om erfaringer i arbeidet med det nye regjeringskvartalet.

Meld deg på konferansen her

Selv om sykehusene foreløpig ikke er underlagt sikkerhetsloven slik som det nye regjeringskvartalet, er det sannsynlig at det kan endre seg. Uansett handler det om evnen til å opprettholde sykehusenes funksjoner under ulike samfunnsmessige tilstander.

Nødvendige risikovurderinger

– Kan du si litt om hvordan Statsbygg balanserer krav om tilgjengelige tjenester med sikkerhetshensyn i byggeprosjekter som det nye regjeringskvartalet? Hva kan sykehusprosjekter lære av dette?

– I vårt prosjekt har vi undertegnet omtrent 1.200 sikkerhetsavtaler med leverandører, som alle må følge sikkerhetsloven og relaterte forskrifter. Dette innebærer at personell må sikkerhetsklareres og autoriseres. Selv om denne prosessen kan være krevende, spesielt med uforutsigbarheten i klareringsprosessen, gir det oss mulighet til å ansvarliggjøre leverandørene. Det viktigste er å være bevisst på hva som må skjermes, og hvorfor, noe som gjøres gjennom grundige risikovurderinger. Dette er en tilnærming sykehusprosjekter kan dra nytte av – å forstå hvilke aspekter som krever ekstra beskyttelse og iverksette nødvendige tiltak uten å kompromittere tilgjengeligheten, sier Bringedal.

– Hvordan kan sykehusene tilpasse seg et stadig mer komplekst trusselbilde, samtidig som de opprettholder tilgjengelige helsetjenester for pasienter og ansatte?

– Dette avhenger mye av hvilke krav Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) stiller dersom sykehus underlegges sikkerhetsloven. Hvis kravene blir for strenge, kan det bli vanskelig både å bygge og drifte sykehus effektivt. Her kommer risikovurderinger inn som et verktøy. Ved å kartlegge hva som kan påvirke sykehusdriften og hvilke scenarier som er relevante, kan man balansere mellom sikkerhet og funksjonalitet. En balansert tilnærming er avgjørende for å sikre at sykehusene kan tilby tjenester også i vanskelige situasjoner.

Fremtidige trusler

Noen sikkerhetsaspekter bør og må prioriteres i planleggingen av nye sykehus, for å møte fremtidige trusler.

– Igjen, forutsatt at sykehus underlegges sikkerhetsloven, må tiltakene baseres på risikovurderinger. Hva kan tenkes å påvirke sykehusdriften? Hvilke scenarioer er mest relevante? Det handler da om å finne en balanse mellom nødvendige sikkerhetstiltak og sykehusenes evne til å operere under ulike forhold, sier Bringedal.

Det er en kjensgjerning at digitalisering og teknologiske fremskritt kan bidra til bedre sikkerhet og mer effektive tjenester i fremtidens sykehus.

Bringedal mener at teknologiske fremskritt kan være både en fordel og en utfordring, men disse krever at man tenker nøye gjennom løsninger for å beskytte seg mot trusler.

– I vårt prosjekt har vi for eksempel måttet innføre lukkede nettverk og spesialtilpasset maskinvare for å møte sikkerhetskravene. Det kan bli nødvendig også for sykehus, hvis disse underlegges sikkerhetsloven. Skybaserte systemer kan gi økt risiko, men med riktig balanse mellom teknologi og organisatoriske løsninger kan vi opprettholde både sikkerhet og effektiv drift.

Overførbare erfaringer

Så blir det naturlig å stille seg spørsmål om hvordan erfaringer fra det nye regjeringskvartalet overføres til helsesektoren når det gjelder sikkerhetsplanlegging og beredskap:

– Vi har hatt mange erfaringer med prøving og feiling, både når det gjelder organisering og kvalitetssikring av sikkerhetsarbeidet. Jeg tror det ville vært nyttig for helsesektoren å lære av våre erfaringer, spesielt når det gjelder hvordan vi har klart å balansere kravene til sikkerhet med behovet for å opprettholde funksjonalitet. Vi deler gjerne av våre erfaringer gjennom erfaringsmøter, sier Bringedal.

– Men hvordan kan man sikre at sykehusene forblir tilgjengelige og trygge også i tilfelle av alvorlige sikkerhetshendelser eller terrortrusler?

– Teknologi kan løse mye, men menneskelige og organisatoriske løsninger er like viktige. Å ha klare rutiner, godt trent personell og en sterk organisasjon er avgjørende for å håndtere sikkerhetshendelser på en effektiv måte. Dette gjelder både i daglige operasjoner og under ekstraordinære situasjoner, påpeker han og forteller hvordan Statsbygg samarbeider med andre sektorer.

– Vi samarbeider tett med Forsvarsbygg, men så vidt jeg vet, ikke direkte med helsesektoren. Det er mulig at vi kan bidra med verdifull innsikt fra vårt arbeid i andre prosjekter, og stiller oss selvsagt positive til initiativ fra helsesektoren om et samarbeid for å utvikle bedre sikkerhetsstandarder og praksis.

– Hva er din generelle oppfatning av hvordan samfunnet bør forholde seg til samfunnssikkerhet i fremtidens helsesektor?

– Jeg tror at det er viktig å forstå at samfunnssikkerhet er en dynamisk prosess. Trusselbildet endrer seg stadig, og det krever at vi er fleksible og tilpasningsdyktige. Samtidig må vi ikke glemme hovedoppgaven til sykehusene – å gi helsetjenester til befolkningen. Det er en balanse som krever både teknologiske og organisatoriske løsninger, men med riktig planlegging og samarbeid, kan vi oppnå en trygg og funksjonell helsesektor for fremtiden, sier han.