Raskere – Bedre – Billigere

Med systematisk kunnskapsdeling, standardisering og evaluering skal norske sykehus planlegges og bygges raskere, bedre og billigere. Dette var hovedbudkapet fra historiens første Sykehusbyggkonferanse.

Erlandsen poengterte at Sykehusbygg må skape merverdi for helseforetakene!

– Vi forventer at Sykehusbygg leverer det helseforetakene trenger, og vi har gitt et klart styringssignal om at de skal benytte Sykehusbygg i alle prosjekter over 500 millioner kroner, sa Erlandsen.

Hun minnet også om at Norge er et lite land, og mente kraftsamling av kompetanse i Sykehusbygg ville strekke ressursene lenger. – Nøkkelen til suksess er standardisering, fleksibiltet og godt samarbeid med brukerne. Vi kan ikke begynne på nytt hver gang det skal bygges sykehus, sa statssekretæren.

Erlandsen gjorde det ellers klart at Helse- og omsorgsdepartementet ikke følger Pippi Langstrømpes læresetning: «Dette har jeg ikke gjort før, så det går nok bra …»

– Slikt tror vi ikke noe på. Derfor er Sykehusbygg opprettet med to hovedoppgaver. For det første skal foretaket utgjøre en kompetanseenhet som utvikler modeller, standarder, veiledere, databaser og annet felles planverktøy. Den andre hovedoppgaven er å ivareta rådgiver- og byggherrefunksjonen i alle faser – fra utviklingsplan til  ferdig bygg, sa Erlandsen.

Hun betegnet det for øvrig som «tøft» av Sykehusbygg å arrrangere en stor konferanse bare ett år etter stiftelsen, og kunne fortelle forsamlingen at departementet får positive tilbakemeldinger om en «markant ettåring».

Presentasjon: Anne Grethe Erlandsen

Se video av foredraget

Sykehusbyggs oppdrag – hva skal til for å lykkes?

TRYGGHET: – Kompetanseoverføring kombinert med standardisering gir trygghet og kvaliet, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim  i en samtal

TRYGGHET: – Kompetanseoverføring kombinert med standardisering gir trygghet og kvaliet, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim i en samtale om Sykehusbybyggs oppdrag. Her deltok også Sykehusbyggs adm. direktør Ann Elisabeth Wedø (t.v.), statssekretær Anne Grethe Erlandsen og adm. direktør Inger Cathrine Bryne, Helse Stavanger.

Avtale NTNU-Sykehusbygg

Med  sin bakgrunn som helseleder på høyt nivå  kalte Bovim det «veldig rett» å opprette Sykehusbygg. Han mente dette ville helve kvaliteten på norsk sykehusutbygging, og poengterte at all aktivitet i foretaket må være kunnskapsorientert.

Under konferansen signerte NTNU-rektoren en omfattende samarbeidsavtale med Sykehusbyggs adm. direktør Ann Elisabeth Wedø.

– Denne avgtalen har vi stor tro på. NTNU dekker et vidt spekter av relevante fagfelt for oss som planlegger og bygger sykehus, sa Wedø.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen repliserte humoristisk at det ikke står noe om NTNU-Sykehusbygg-avtalen i oppdragsdokumentet fra departementet. Men hun ønsket lykke til med samarbeidet.

– Må ligge i forkant

– Vi ønsker et Sykehusbygg som evner å snu seg raskt, og ligger i forkant av utviklingen, sa Erlandsen.

Det nye plan- og byggeforetaket  ble også ønsket velkommen av Helse Stavangers adm. direktør, Inger Cathrine Bryne.

– Vi ser  nødvendigheten av å strukturere og effektivisere byggeprosessene, og vi ønsker mer komptetanse og kvalitet på dette området. Men for oss er det også viktig å ha sterke fagfolk i egen organisasjon, med lokal tilhørighet, sa Bryne.  Hun mente derfor det var fornuftig å organisere Sykehusbygg desentralisert.

Se video av samtalen – med Knut Røe som programleder

Ett år etter sykehusbygg-stiftelsen – Hva gjør vi? Hva vil vi?

– Sykehusbygg har ikke noe ønske om å være monopolist. Vi trenger en aktiv rådgiverbransje og inviterer til samhandling og dialo

– Sykehusbygg har ikke noe ønske om å være monopolist. Vi trenger en aktiv rådgiverbransje og inviterer til samhandling og dialog, forsikret adm. direktør Ann Elisabeth Wedø.

På sin 101. dag (!) som Sykehusbyggs toppleder hilste Wedø til Sykehusbyggkonferansen 2015, og sa det var «fantastisk» å registrere så bra frammøte.

Hun takket også for god mottakelse etter omfattende reisevirksomhet i helseregionene, og var raus med ros til egne «utrolige dyktige og dedikerte medarbeidere».

Wedø minnet forsamlingen om oppdraget til Sykehusbygg, der det heter at foretaket «skal være er en internleverandør til region- og helseforetak, som skal legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring og god ressursutnyttelse / ressurstilgang innen prosjektering og bygging av sykehus.»

Sykehusbygg skal også sørge for at «erfaring fra forvaltning og drift av sykehuseiendom tas hensyn til i nye prosjekter og kommer foretakenes eiendomsforvaltning til nytte,» går det fram av oppdragsteksten.

Ambisjonen er følgelig å utgjøre et såkalt kompetansenav for sykehusutbygging, både i et prosjekt- og driftsperspektiv. For å lykkes med dette ville Sykehusbygg-direktøren utrvikle god kundedialog og være lydhør for behov, utfordringer og utviklingspotensial. Samtidig la hun vekt på dialog med rådgivere, leverandører og entreprenører – og inviterte til  samarbeid.

– Noen monopolist ønsker vi ikke å være, poengterte Wedø, og listet opp en rekke utviklingsprosjekter Sykehusbygg ønsker å fremme sammen med andre aktører innen sykehusplanlegging og -bygging:

Les fyldigere referat her

Se presentasjon: Ann Elisabeth Wedø

Se video av foredraget

 

TEMA DAG 1: STANDARDISERING I PLANLEGGING AV SYKEHUS

Guidelines and standards for Healthcare Buliding

Jonathan Erskine

– Små offentlige foretak har de beste forutsetningene for å utvikle kvalitetsveiledere. Men dette er avhengig av godt lederskap og ekspertise i foretaket, sa Jonathan Erskine, leder for det europeiske nettverket for eiendomsforvaltning i helsesektoren (European Health Property Network)

Ifølge Erskine varierer veiledere og standarder for sykehusbygg sterkt fra land til land i Europa – fra polakkenes sterkt sentraliserte praksis til den åpne og desentraliserte tilnærminengen i Tyskland. I tillegg er det store variasjoner i veiledertolkningen.

–  I land der det foregår store store helsereformer, som i England, ser vi at veilederne ikke holder tritt med utviklinge. De blir liggende «bakpå» og skaper uskkerhet blant aktørene i helsesektoren og i markedet, sa Erskine.

Han kunne også fortelle at store organisasjoner gjerne også produserer store, tekniske og detaljerte veiledere. Til nå har også miljøperspektivet vært lite framme, og det er ikke mange land som fullt ut har tatt hensyn til pasientinteressene i sine veiledere og standarder.

– Det mangler ikke verktøy for å vurdere sykehusbygg. Det som mangler er å finne, filtrere og sammenlikne, og så skape nye kunnskap, fastslo Erskine.

Briten konkluderte med at framtidas produksjon av veiledere og standarder for sykehusbygg etter alt å dømme vil inneholde:

  • Some 'command and control' elements;
  • Some market-based co-design;
  • Multi-disciplinary research and knowledge creation
  • Much greater use of networks and risk sharing

Presentasjon: Jonathan Erskine

Se video av foredraget

Kunnskapsbasert planlegging – fra forskning til anvendelse

– Nye sykehusbygg gir unike muligheter for virksomhetsutvikling og innovasjon. Planprosessen kan bli en fantastisk arena for det

– Nye sykehusbygg gir unike muligheter for virksomhetsutvikling og innovasjon. Planprosessen kan bli en fantastisk arena for dette, påpekte professor Peter Fröst ved Chalmers Centrum for Vårdens Arkitektur (Gøteborg).

– Hvordan vet vi hva vi skal bygge?, spurte Fröst og tok utgangspunkt i nyere svensk historie.

På 1960-tallet dominerte den normative og sentralistiske planleggingsmodellen, med rigid «kjøkkenforskning». Denne normen ble standard og forutsetning for statlige boliglån og byggelover, og den var også bestemmende for sykehusbygging i form av standarder, veiledere og pålegg om romutforming.

Sentralismen ble så gradvis avløst av mer dynamiske modeller, og i dagens Sverige drives sykehusplanlegging utpreget desentralisert med få standarder. Her gjelder  skreddersydde løsninger,  ansattemedvirkning og en sterk bevissthet om at kunnskap og utvikling bør håndteres lokalt, ifølge  Fröst.

Chalmers-professorens oppfatning var at pendelen har svingt for langt ut i «desentralisert retning», og for framtida tok den svenske professoren til orde for en «integrerad planeringsmodell med dialog om verksamhet och lokaler utgående från evidens- och erfarenhetsbaserade förebilder.»

Presentasjon: Peter Fröst

Se video av foredraget

Hva er viktig å standardisere? Hvilken kunnskap bør være tilgjengelig? Og hvordan bør den formidles?

Kari Gro på scenen

Disse spørsmålene skulle besvares av prosjektdirektør Kari Gro Johanson i Helse Stavanger, der planarbeidet går for fullt med nytt universitetssykehus.

Med sin bakgrunn fra oljebransjen etterlyste Johanson definisjoner på hva som menes med standarder, og hun ville skille mellom tidligfase og gjennomføringsfase.

I  tidligfase og konseptfase må man avklare om det skal være krav eller veilledende retningslinjer til arbeidsprosesser og organisering. Og hva med metoder og modeller for framskrivningsmodeller, beregning av kapasitet- og arealbehov, samt logistikk for pasienter og forsyning? ville prosjektdirektøren vite.

Johanson ønsket tydelige standarddefinisjoner innen IKT og entreprisemodeller. Hun stilte dessuten spørsmål om krav til dimensjonering og trakk fram åpningstider, belegg-prosenter og gjennomsnittlig liggetid, i tillegg til arealstandarder for ulike romtyper.

Det bør også ryddes opp i uklarhet om økonomiske forhold som prosjektreserve (P85 vs P50) og beregning av effektiviseringsgevinster, mente Johanson, og ønsket klarhet om hva som er på «bunnlina»?

Under detaljprosjektering og i byggefasen ville prosjektdirektøren i Stavanger ha definerte standarder for entreprisemodeller og rapporteringsformat (til Sykehusbygg HF og byggherre).

I arbeidet med å utvikle felles verktøy mente hun det særlig måtte satses på prosjektplanlegging, prosjektstyring, prosjektinformasjonssystem («all inclusive») og systemer for å sammenligne prosjekter («epler og epler»).

Felles verktøy for prosjektnedbryting er også viktig, ifølge Johanson.

På spørsmål om hvilken kunnskap som bør være tilgjengelig trakk Kari Gro Johanson fram følgende:

  • «Startpakke» for tidligfaseprosjekter
  • Standarder og veiledere
  • Erfaringsrapporter
  • Kostdatabaser/erfaringsdata
  • Prosjektrapporter
  • Forskningsresultater
  • Beste praksis-dokumenter
  • Nyheter/trender?

Hvordan bør så denne kunnskapens formidles? Her foreslo Johanson utstrakt bruk av Sykehusbyggs nettsider med for eksempel et klikkbart system der man går inn i tidligfase-/ gjennomføringsmodellen for å finne arbeidsprosesser, organisasjonskart, avtaler og eksempeldokumenter. Andre formidlingskanaler kan ifølge Johansom være:

  • Nettverkssamlinger/konferanser
  • Deltagelse i arbeidsgrupper Sykehusbygg HF
  • Deltakelse i oppdatering og utarbeiding av krav- og veilederdokumenter
  • En-til-en møter /Sykehusbygg/prosjekter/rådgivere/kontaktpersoner
  • Kurs? NTNU?
  • Kollega-gjennomganger/prosjektgjennomganger?
  • Databaser (erfaring fra sykehusutbygginger, klikkbart)

Se presentasjon: Kari Gro Johanson

Standarder i Prosjekt nytt Østfoldsykehus

– Tydelige rammer og klar styringsstruktur, er avgjørende for å lykkes, var Dag Bøhlers viktigste budskap på Sykehusbyggkonferan

– Tydelige rammer og klar styringsstruktur, er avgjørende for å lykkes, var Dag Bøhlers viktigste budskap på Sykehusbyggkonferansen i Trondheim.

Fra 2010 har Bøhler ledet Prosjekt nytt østfoldsykehus (full drift våren 2016) og kan vise til gode resultater på suksesskriterier som økonomi, framdrift, kvalitet og SHA.

Ifølge Bøhler må det være en avklart ansvarsdeling mellom prosjekt og driftsorganisasjon hvis optimalisering og kostandskontroll skal oppnås. Dette greide østfoldprosjektet.

Standardisering i bygget har også medvirket til suksessen og omfattet standard døgnområder, døgnområder for psykiatri, poliklinikk og arbeidsområde.

Standardisering i rom ble også gjennomført der det er flere enn ett rom, som operasjonsstuer, resepsjoner, møterom og tverrfaglige møteplasser.

– Vi har svært gode erfaringer med å ta ansvaret for fremdriftsstyringen mellom ulike aktører, oppsummerte Bøhler.

Han mente tett samspill mellom sykehuset og prosjektet i tidligfasen er avgjørende – og la vekt på at lojalitet og eierskap til løsningene med "null" endringsorde gir best resultat.

Tidlig planlegging og avklaring av sluttfasen er også en sukssesfaktor, sa Bøhler, og gikk inn for at IKT-prosjektene bør være en del av utbyggingsprosjektet fra forprosjekt.

Ellers lød følgende klare råd fra prosjektdirektøren:

– Byggherren må ta styringsansvar for alle sentrale prosesser!

Se presentasjon: Dag Bøhler

Når utviklingen innhenter standarden

Utviklingen av Nordlandssykehuset Bodø er beskrevet som «en arkitektonisk hjertetransplantasjon», fortalte utbyggingssjef Terje

Utviklingen av Nordlandssykehuset Bodø er beskrevet som «en arkitektonisk hjertetransplantasjon», fortalte utbyggingssjef Terje Arthur Olsen

Prosjektet i Bodø er da også uhyre komplekst og langvarig, med avdelinger som endres og flyttes gjennom mange byggetrinn, byggefaser og underfaser på en trang tomt. Her skal 47 000 kvm moderniseres og 25 000 kvm oppføres som nybygg. Totale kostnader: 4 milliarder kroner.

I alt tolv år vil det gå fra forprosjekt i 2007 til prosjektet sluttføres i 2019. Og siden byggevedtaket i fylkestinget i 1997, har det vært stadige etapper med bygging, riving og revisjoner.

Ifølge Olsen er det ingen tvil om at utviklingen innhenter valgt standard når byggeprosessen blir så lang som i Bodø. Dette omfatter forhold som nedskriving av antall sengeplasser, endring av antall og organisering av operasjonsstuer, nyfødt intensiv, organisering av prehospitale tjenester, korttidsobservasjoner og utviklingen av medisinsk teknisk utstyr.

Det er dessuten svært utfordrende å bygge på en trang tomt inne i, eller rett ved siden av, et sykehus som skal være i full drift.

– Hele sykehusorganisasjonen berøres mer eller mindre av byggeprosjektet. Det blir derfor ekstra viktig med dialog og samhandling, der de ansatte får muligheten til å gjøre seg kjent med bl.a. byggefaser, flytteplaner, opplæringsplaner gjennom formelle og uformelle kanaler, sa Olsen.

Men samtidig markerte han at uansett hvor mye du informerer, så skjønner ikke folk flest hvordan dette vil påvirke dem før de støter på en hindring som de ikke møtte før.

– Det som tærer på dem er ikke uheldige enkeltssaker som vi har flere av, men den lange ventetida, poengterte Olsen. Han la heller ikke skjul på at utfordringene fram mot 2019 blir større enn noen sinne, med enda mer banking, støv og flytting .

– Da må vi kommunisere tydelig og korrigere raskt når det er nødvendig, sa Olsen, og listet opp følgende lærdom fra Bodø:

  • Nybyggareal før modernisering ville trolig halvert byggetiden og redusert muligheten for reprosjektering og revisjoner betydelig.
  • Umulig å dokumentere alle kostnader ved å modernisere gamle bygg. Medøfrer også økte anbudskostnader.
  • Lang byggetid gir betydelige, ekstra kostnader knyttet til drift av det administrative apparatet.
  • For stor nærhet mellom byggeriet og klinisk drift – særlig i første fase av prosjektet.
  • Stor belastning for sykehuspersonell og pasienter som må leve med støy, støv og logistikkproblemer.
  • Stor belastning på byggeorganisasjonen knyttet til valg av gjennomføringsmodell, tidsvinduer for gjennomføring av støyende aktiviteter, krav til metodevalg osv.
  • Krevende samspill mellom bygg og drift.
  • Krevende HMS-oppfølgning, mye støy og mye å forklare. Må prøve å være i forkant av utfordringene.
  • Mange tilpasninger, rokkeringer og flyttinger i midlertidige lokaler gir økte kostnader og merbelastning for personell.
  • På en trang by-tomt må stort areal brukes til rigg. Dette gir betydelig underskudd på p-plasser.
Prefabrikkerte løsninger – Hva vet vi? Hva oppnår vi? Hva mister vi?
Øyvind Grongstad

– Prefabrikkering gir standardisert kvalitet og systematisert produksjon, sa drifts- og eiendomssjef Øyvin S. Grongstad ved Finnmarkssykehuset. I likhet med de øvrige foredragholderne ble han belønnet mede en «øyeblikks-karikatur».


Nye Kirkenes Sykehus benytter slagordet «raskt, rimelig, riktig», og to tredeler av sykehuset (20 000 kvm) blir oppført som prefabrikkert seksjonsbygg – fra Tyskland.

Ifølge Grongstad gir dette flere fordeler, som lavere pris (særlig i områder med lite konkurranse om byggeoppdragene), rask lukking av bygg og dermed mindre påvirkning fra ytre miljø, og mindre avhengighet til store/gode lokale entreprenører.

Kortere byggetid, og følgelig lavere prisvekst og rentekostnader, er også blant fordelene med prefabrikkering, mente Grongstad.

– For Nye Kirkenes Sykehus spesielt ble prefabrikkering løsningen fordi dette tilfredsstilte våre krav til kvalitet o

  • Vanligvis mindre mulighet for "skreddersøm"
  • Vanligvis mindre kontroll underveis – totalentrepriser
  • Mindre mulighet til endringer underveis i byggingen
  • Kan få ekstra utfordringer knyttet til samspill med eventuelle andre entreprenører i prosjektet
  • Fleksibiliteten kan reduseres – vanskeligere å bygge om?

Hvordan ser så framtida ut for prefabrikkerte sykehus i Norge?

Her mente Grongstad at vi bør konsentrere oss mer om funksjonsbeskrivelse, visjon og mål for byggene, enn hvordan de bygges

– Bør vi ikke fokusere mer på hva entreprenøren trenger for å levere det produktet vi ønsker og trenger? spurte han.

Se presentasjon: Øyvind S. Grongstad

TEMA DAG 2: KUNNSKAPSUTVIKLING, ERFARINGSOVERFØRING OG EVALUERING

– Jeg ønsker meg kunnskapsbaserte standarder i planlegging av sykehus

Anette Madsen

Fra Danmark bidro Annette Madsen med nyttige tanker om kunnskapsbaserte standarder i planlegging av sykehus. Madsen er prosjektleder («operasjonell byggherre») for nybygg ved Herlev Hospital, det neste største sykehuset i Region Hovedstaden

Prosjektlederen gikk grundig gjennom erfaringer med definisjoner, kontrollspørsmål og ansvar i alle «byggeriets faser»: idéopplegg, program, forslagsfaser, prosjekteringsfase, utførelse og til sist avlevering (overlevering).

Etter sluttfasen blir spørsmålet, ifølge Madsen: «Fikk vi det vi forestilte oss?»

Se presentasjon: Anette Madsen

Se video av foredraget

Nytt sykehus i praktisk bruk

– Ved norske sykehusprosjekter har det så langt vært lite systematisk innhenting av kunnskap. Den kunnskapen som finnes er dessu

– Ved norske sykehusprosjekter har det så langt vært lite systematisk innhenting av kunnskap. Den kunnskapen som finnes er dessuten sporadisk og tilfeldig formidlet og utvekslet, sa sykehusplanlegger Hilde Tradin i Sykehusbygg.

Selv har Tradin, sammen med kollega Rita Konstante, videreutviklet metodikk for å evaluere den praktiske bruken av poliklinikker ved det største norske sykehusprosjektet de siste årene, St. Olavs Hospital.

Poliklinikker ble valgt fordi det er et funksjonsområde i sterk utvikling. Samtidig gir poliklinikkene omstilling fra døgn- til dagbehandling, og de fører til at arbeidsmåtene endres.

Ved St. Olavs Hospital er evalueringen av poliklinikkene ekstra interessant fordi det i hver av de to byggefasene i prosjektet ble benyttet ulike metoder for dimensjonering og beregning av areal.

Undersøkelsen omfattet tre poliklinikker i byggefase 1 og tre i byggefase 2.

Konklusjoner og anbefalinger:

  • 6–7 timer direkte pasienttid (forutsatt dagens arbeidstidsordninger) anses å være mer realistisk enn 10 timer direkte pasienttid.
  • Konseptet med «Generelt senter», der poliklinikken legges til 1. etasje, kan anbefales for andre prosjekter. Generaliteten på u/b- rom og spesialrom er ikke entydig, dvs. at det er variasjoner mellom fagområder.
  • Alle poliklinikker har gjort endringer i romfunksjoner i perioden etter innflytting og tilpasset rommene til den aktiviteten som skal foregå der (generalitet/fleksibilitet).
  • Det er enda mer behov for generalitet og fleksibilitet i planleggingsfasen av poliklinikker.
  • Utforming og design av ekspedisjoner er en utfordring.
  • Desentraliserte venteplasser fremmer pasientflyt.
  • Selvinnsjekkingssystem er gunstig for pasientflyt.
  • De fleste poliklinikker opplever at det er for liten plass, særlig u/b rom og rom for personal.
  • Ledelsen har en avgjørende rolle i  planleggingsprosess og i arbeidsprosessene som foregår i poliklinikkene.

Hva skjedde i Vestfold?

– Det var en gledens dag da vi fikk vite at vi var oppført på statsbudsjettet for 2015. men veien mot målet har vært lang og amb

– Det var en gledens dag da vi fikk vite at vi var oppført på statsbudsjettet for 2015. men veien mot målet har vært lang og ambisjonene høye , sa eiendomssjef ved Sykehuset i Vestfold, Ellen Kongshaug.

Etter dagens framdriftsplan er 7. og siste byggetrinn i Tønsberg fullført i 2020  – «10 prosent billigere, 50 prosent raskere og med null byggefeil».

Da har prosjektet gjennomgått en serie revurderinger og utsettelser som ifølge Kongshaug i hovedsak skyldes omorganiseringer i sykehusstrukturen.

– Det tar for lang tid fra planlagt bygg til ferdig bygg. Dermed risikerer  vi løsninger som ikke passer når bygget er sluttført, sa Kongshaug.

Hun advarte samtidig mot å planlegge slik at organisasjonsenheter låses, og ikke minst må man bort fra «støpesjuken», mente eiendomssjefen. Det vil si kravet om å forsere arbeidet på byggeplass.

–La folk få fred og tid til å planlegge og bygge på PC, oppfordret Kongshaug, og la vekt på at Tønsbergprosjektet er et annerledes prosjekt, ikke minst med ekstra stor vekt på åpen BIM.

Tønsbergprosjektets konseptfase har også vært evaluert av professor Bjørn Andersen ved NTNU. Han bekreftet at prosjektet har hat

Tønsbergprosjektets konseptfase har også vært evaluert av professor Bjørn Andersen ved NTNU. Han bekreftet at prosjektet har hatt høye ambisjoner på svært mange områder, og mente det «kanskje var lite realistisk å klare alt dette på en gang».

– Man kan si at konseptfasen lyktes i den forstand at framlagt leveranse ble godkjent, slik at prosjektet fikk gå videre til neste fase. Men evalueringen ble satt i gang fordi byggherren så at ambisjonene i denne fasen ikke ble nådd, sa Andersen.

Han pekte på følgende forklaringer:

  • Skisseprosjektet ble ikke (godt) tilrettelagt for industriell produksjon, til tross for klare ambisjoner om dette.
  • Man lyktes ikke med å skape forståelse for ambisjonene for konseptfasen.
  • Arbeidsprosessene i konseptfasen, og ledelsen av disse, var ikke optimale. Dette bidro til at ambisjonene ikke ble realisert.
  • Samhandlingen mellom aktørene ble ikke opplevd som god.

 I innovative prosjekter som dette må byggherren grundig evaluere tilbyders kompetanse og erfaring der innovasjonen skal skje, påpekte Andersen.

Han sa også at det i slike prosjekter er spesielt viktig med dialog, avklaringer og dokumentasjon for å ha felles forståelse av mål, ambisjoner, leveranser og ansvarsforhold før reell oppstart av prosjektet.

– Å tørre å stoppe opp, er også vesentlig, framholdt Andersen. Under en midlertidig stans kan problemer løses, og det nytter ikke å håpe på at de går over av seg selv. Da kan det til slutt være for sent å gjøre noe med problemene, mente professoren, og la til:

–Selv de beste kan bli bedre, og de aller beste vet å identifisere hva og hvordan.

Se presentasjon: Ellen Kongshaug og Bjørn Andersen

Stor utbygging – stor lærdom?

 – Hvordan kan vi best dele lærdom fra store, komplekse investeringsprosjekter? spurte en annen NTNU-professor, Ole Jonny Klakeg

– Hvordan kan vi best dele lærdom fra store, komplekse investeringsprosjekter? spurte en annen NTNU-professor, Ole Jonny Klakegg.

Han poengterte at selve prosjektdefinisjonen har gjennomgått betydelig utvikling. Fram til ca. 1980 var prosjekter «unike oppgaver». De neste årene dreide det seg om «midlertidig organisasjon»,  mens det fra rundt 2010 har vært vanlig å oppfatte prosjekter som verdiskaping, der gjennomføringen handler om å oppnå høy produktivitet.

Da blir det avgjørende å dele erfaringer og kunnskap. Prosjektfolk som ikke gjør det, kan heller ikke gi noe, mente Klakegg.

– Selv om et prosjekt har hatt suksess,  må det også være villig til å gå nye veier og demme opp for kritiserende  og dømmende kulturer. Det er heller ikke suksessen i selg selv som er interessant, men lærdommen bak, sa Klakegg.

Se presentasjon: Ole Jonny Klakegg

Sykehusbyggs rolle som arena for kunnskapsutvikling og -formidling

– Hvordan skal Sykehusbygg utvikles som arena for kunnskapsutvikling og – formidling? var temaet for sykehusplanlegger Unni Dahl

– Hvordan skal Sykehusbygg utvikles som arena for kunnskapsutvikling og – formidling? var temaet for sykehusplanlegger Unni Dahl, før den avsluttende rundeborsdiskusjonen (se spørsmål og video under).

Dahl viste til foretakets forpliktelser til å fremme standardisering, erfaringsoverføring og  ressursutnyttelse, og la fram konkrete planer for å benytte Sykehusbyggs nettsider på disse viktige  områdene.

Her skal formidlingen baseres på kunnskapsbasert lærdom om planlegging og bygging, i samarbeid med helseregionene. Og inspirert av den danske løsningen «Godt sygehusbyggeri,»blir det lagt opp til et system der man på et norgeskart med alle sykehus kan klikke seg inn på relevante plandokumenter.

Videre blir det trolig utviklet en kunnskapsbase med sentral informasjon om plan- og byggeprosessen, standarder, evauleringer og innovasjon, opplyste Unni Dahl.

Se presentasjon: Unni Dahl

RUNDEBORDSDISKUSJON:

Kunsten å dele kunnskap og erfaringer

Rundeborddiskusjonen ble ledet av Marte Lauvsnes, Sykehusbyggs leder for plan og utvikling.  I grupper skulle konferansedeltaker

Rundeborddiskusjonen ble ledet av Marte Lauvsnes, Sykehusbyggs leder for plan og utvikling. I grupper skulle konferansedeltakerne besvare følgende tre oppgaver:

Oppgave 1: Hvilke problemstillinger (kunnskapshull) bør Sykehusbygg arbeide med? Hvilke metoder kan benyttes? Hvordan skal Sykehusbygg formidle resultatene?

Oppgave 2:  Hvordan kan Helseforetak, rådgivermiljø og Sykehusbygg samarbeide om kunnskapsutvikling? Stikkord: erfaringsdeling fra prosjekter og roller.

Oppgave 3:  Hvordan kan Sykehusbygg etablere systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter (jf. Oppdragsdokument 2015)? Stikkord innen kunnskapsutvikling: Veileder for brukermedvirkning, standarder, prioritere evalueringsprosjekter, informasjon og formidling.

Hva svarte gruppene? Se video her