-

Kulturminnevern i helse-Norge: Prøver å ikke være en stein i skoen

Intet bygg er for anonymt, lite eller stygt, hvis det dokumenterer en viktig side ved statens historie. Slik lyder mottoet til Statens kulturhistoriske eiendommer, et prosjekt som skal sikre vern av kulturminner som viser norsk samfunnsutvikling. Og hva kan et slikt objekt være? Jo, for eksempel et sykehus. 

Haukeland sykehus, Bergen. Gamle hovedbygning med park, 1912. Arkitekt Victor Nordan. Bygning og park er vernet. Foto: SBHF/Eva

Haukeland sykehus, Bergen. Gamle hovedbygning med park, 1912. Arkitekt Victor Nordan. Bygning og park er vernet. Foto: SBHF/Eva Smådahl

-Statens kulturhistoriske eiendommer skulle sikre at staten tok like godt vare på sin egen bygningsarv som den pålegger eiere av private, gamle hus å gjøre. Staten skulle gå foran med et godt eksempel. Derfor måtte alle statlige sektorer gå gjennom sine eiendomsporteføljer og gjøre et utvalg av objekter som dokumenterer hvordan de fysiske rammene for statlig virksomhet har endret seg gjennom tidene, sier Torstein Arisholm, som er fagansvarlig for kulturminnevern i Sykehusbygg HF.

 I sektoren er det valgt ut 300 objekter som nå er fredet eller vernet. Når man snakker med Arisholm forstår man at et objekt kan være ganske mye forskjellig.

 -Et kulturminne, eller et objekt, kan for eksempel være et kapell på et sykehus, eller det kan være en park. Objektene kan være små og store, de kan være grønne og levende slik en park jo er, eller de kan være bygd, som kapellet. Et konkret eksempel er           1902-bygget på St. Olavs hospital i Trondheim, som sto ferdig rehabilitert i 2008, og huser administrasjonen ved sykehuset.

 

Megler for å finne gode kompromisser mellom moderne funksjonalitet og kulturminnevern

 

Arisholms jobb er å hjelpe helseforetak over hele landet å finne balansen mellom moderne funksjonalitet og vern av historisk eiendom.

 -Vi prøver å bidra til at kulturminneansvaret ikke blir en stein i skoen. Men jeg forstår jo at det kan oppleves som slik, spesielt for nye folk som ikke har jobbet med det før.

Helseforetakene har masse å gjøre, og det å tenke på kulturminneforvaltning er bare en bitteliten flik av det de jobber med. Derfor trenger de ofte litt bistand når bygg skal endres eller utvikles, og det hjelper jeg og min kollega til med, sier han.  

 

Haukeland sykehus, Bergen. Administrasjonsbygget/Jørgen Sandbergs hus, 1912. Arkitekt Victor Nordan. Eksteriørvern. Foto: SBHF/E

Haukeland sykehus, Bergen. Administrasjonsbygget/Jørgen Sandbergs hus, 1912. Arkitekt Victor Nordan. Eksteriørvern. Foto: SBHF/Eva Smådahl

Haukeland sykehus, Bergen. Administrasjonsbygget/Jørgen Sandbergs hus, 1912. Arkitekt Victor Nordan. Eksteriørvern. Foto: SBHF/Eva Smådahl

Eksemplene på utbyggingsprosjekter som har kulturminner å ta hensyn til er mange. Arisholm bistår blant annet utbyggingen av Nye Rikshospitalet og Nye Aker sykehus i Oslo. Begge disse sykehusene skal videreutvikles til henholdsvis ett komplett regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner, og ett stort akuttsykehus for psykisk helsevern og somatikk.

 -Her i Oslo hvor jeg sitter, jobber vi med store reguleringsplansaker for både Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet. Begge sykehusene skal utvikles til moderne sykehus med større kapasitet enn i dag, som er krevende med mye fredninger og vern på begge steder. Det blir veldig viktig at de kulturminnene som er der i dag kan utvikles nok til at de kan brukes videre, og samtidig ikke endres så mye at de mister karakteren sin.

 følge Arisholm er det mulig å finne løsninger som både tar vare på kulturminner, og møter dagens krav til funksjoner og sikkerhet, men det krever at helseforetak og kulturminnemyndigheter snakker godt sammen, tenker utenfor boksen og finner fornuftige løsninger i fellesskap.

 

-Vi megler mellom eieren som er helseforetaket og fylkeskommunen som er kulturmyndigheten, slik at vi finner et godt kompromiss. Det er ikke en diskusjon om det er fredet, men hvordan fredningsbestemmelsene skal håndheves. Hvis man sier nei til alt, blir det umulig å drive og utvikle sykehuset. Kulturminnemyndighetene er jo også klar over at et sykehus er en slags fabrikk, som ikke er enkelt å frede. Min erfaring er at vi ofte finner gode løsninger i felleskap. 

 

-Har du et eksempel?

 

-Ja, på Sørlandet sykehuset i Arendal hadde vi en brannverngjennomgang med masse avvik som måtte rettes opp. Det ble blant annet pålagt å bytte ut de tynne arkitekttegnede glassdørene fra 60-tallet, som harmonerer perfekt med bygget, med tykke 120-dører. Helseforetakets flinke folk tenkte gjennom det hele på nytt – med et åpent sinn, og vi kom fram til en alternativ løsning. Hele evakueringsruten ble lagt om slik at man ikke trengte å skifte de dørene. Et enkelt eksempel på at det kan lønne seg å tenke kreativt fremfor å fordype seg i problemene som alltid vil være der. Det tar tid og krefter å få det til, men stort sett lykkes vi.

 

-Mitt generelle råd er at lettere funksjoner som for eksempel møterom, kontorer og poliklinikker legges til fredede objekter, mens operasjonsstuer som krever moderne flater hvor alt må være sterilt, ikke legges til fredede objekter. Da unngår du konflikt mellom moderne funksjoner og det å håndheve bygningen slik den er.

 

-Du snakket om stein i skoen, men det høres ut som jobben din er å ta stein ut av skoen?

 

-Det oppsummerer godt hva vi prøver å gjøre. Hvis det går i lås mellom et utviklingsprosjekt og kulturminnemyndighetene, kan det koste mye tid og penger for alle involverte. Det er meningsfylt å bidra til at slike prosesser ikke går i lås, og at partene snakker sammen ofte nok og godt nok, sier Arisholm. Ressurser spart er ressurser som kan brukes på pasientene, avslutter han.