Helsebygg opphører med vemod og glede

Helsebygg Midt-Norge opphørte 1. april, og medarbeidere og oppgaver er overført til Sykehusbygg HF. Punktum er dermed satt for 25 års innsats for nytt universitetssykehus i Trondheim – St. Olavs Hospital.

– Bjørn Remen, du blir Helsebyggs siste direktør. Er det vemodig?

– Ja, på ett vis. Alle i Helsebygg har hatt stort engasjement og lagt igjen massevis av sjel og innsats for at St. Olavs Hospital skulle bli så bra som mulig. Selv har jeg 17–18 år bak meg i prosjektet, og drivkraften har hele tida vært det viktige samfunnsoppdraget som skulle gjennomføres. Da kjennes det litt vemodig at det er slutt. Desto hyggeligere er det at Helsebyggs erfaringer med sykehusplanlegging og -bygging føres videre i det nye nasjonale foretaket regjeringen har ønsket. Så du kan si at jeg kjenner vemod i den ene foten og glede i den andre, sier Bjørn Remen, som samtidig er er nøye med å understreke at alle sykehus må planlegges og bygges ut fra egne forutsetninger. Med andre ord: Sykehusbygg blir ikke Helsebygg, men et nytt foretak for hele landet.

Tilbake til St. Olav-utbyggingen. Hvordan vil du oppsummere resultatet på Øya?

–  Som svært vellykket alt i alt. Og slik jeg ser det har de viktigste suksesskriteriene vært:

  • St. Olavs Hospital som del av byplanen, sentralt plassert i Trondheim. Dette har gitt en miljøvennlig, grønn sykehusbydel med uvanlig godt kollektivtilbud (inkludert egen togstasjon) og fint tilrettelagt for for syklister og gående.
  • Den sterke og helsefremmende bygg- og landskapsarkitekturen har også vært avgjørende for det som er oppnådd på Øya. 20 år etter at vinnerutkastet ble kåret, ser vi hvor framtidsrettet og holdbart det har vært.
  • Det pasientfokuserte sykehuset var et tydelig verdivalg. Resultatet ble en rekke løsninger som i sin tid var kontroversielle, men som i dag er en selvfølge i nye sykehus. Det viktigste eksemplet er enerom for alle. Universell utforming er også tatt på stort alvor, med slagordet «Bra for alle – nødvendig for noen!»
  • Det integrerte universitetssykehuset, der den kliniske delen er bygd tett og bevisst sammen med arealer for forskning og undervisning.
  • Den vellykkede rive-bygge-flytte-prosessen mens sykehuset var i full drift. Det manglet ikke skepsis på forhånd, men alt gikk etter planen, ja, faktisk bedre enn vi forestilte oss.  Ærlig kommunikasjon mellom utbygger og sykehus/universitet var en avgjørende faktor her.
  • Den unike gjennomføringsmodellen i byggeprosessen, med forpliktende samhandling, nye kontrakts- og produksjonsformer. Helsebygg var en krevende og kreativ byggherre som utfordret norsk byggebransje.
  • De stadig bedre energiløsningene, med siste senter, Kunnskapssenteret, som første passive sykehusbygg i Nord-Europa.
  • Den utstrakte, strukturerte og engasjerte og pasient- og ansattemedvirkningen. Ingen hadde gjort dette slik det ble gjennomført under St. Olav-utbyggingen.

– Alt var naturligvis ikke like vellykket. Med det du vet i dag, hva er det viktigste av det du ville gjort annerledes?

– Med dagens kunnskap ville jeg lagt mer vekt på planlegging og bygging som ivaretar livsløpskostnader, forvaltning, drift og vedlikehold. Men under ett har Helsebygg lyktes med å nå fastsatte mål for kostnader, framdrift, kvalitet – og ikke minst HMS. Gjennom mer enn femten års riving og bygging i stor stil på Øya har det ikke vært en eneste fatal ulykke. Det er jeg utrolig glad for.

– Hva med sammenhengen mellom nytt sykehus og driftskostnader?

 – Jeg konstaterer at St. Olavs Hospital var et av de første norske sykehusene som fikk kontroll på driftskostnadene, selv med store lån- og rentebelastninger. I hvilken grad nytt sykehus har bidratt til dette, vil jeg ikke ha skråsikre oppfatninger om; her er det kompliserte sammenhenger. Det hadde vært interessant å få utredet disse forholdene.

– St. Olav-prosjektet har fått mye anerkjennelse og er tildelt en rekke priser, nasjonale og internasjonale. Hva betyr slikt for deg?

– Det er selvsagt hyggelig med priser. Og for meg som er ingeniør og ikke kliniker, er det ekstra tilfredsstillende med priser for byutvikling, miljø og bærekraftig tankegang. Men når alt kommer til alt er det ikke offisielle pristildelinger som teller mest, men de mange flotte tilbakemeldingene vi får fra pasienter og ansatte!

MERK: Bjørn Remen intervjues i Adresseavisen (1/4-15) under den misvisende tittelen «Vil ikke ha ny sykehusjobb». Remen har hele tida gjort det klart at han er uaktuell som Sykehusbyggs administrerende direktør på fast basis (vedkommende ansettes med det første). Bjørn Remen er imidlertid åpen for å fortsette i det nye nasjonale foretaket i en annen stilling. Dette er en del av en større rekrutteringskabal som ennå ikke er lagt.

Les også:

Vi fikk det til – evalueringer av St. Olav-prosjektet

Grønt sykehus – utemiljø i særklasse ved St. Olavs Hospital

Helsebygg.no – fra 1998 til 2014

Se filmen:

Siste senter fullført – video ved åpningen av Kunnskapssenteret 24. september 2014 (passord: rk2013)


Kort om 25 års prosjekthistorie

1990: Sør-Trøndelag fylkeskommune (sykehuseier) organiserer prosjektet RIT 2000 som skal utvikle en samlet plan for organisering, drift og utbygging av Regionsykehuset i Trondheim.

1992: Inge Fottland engasjeres som prosjektsjef for RIT 2000. Fylkesordfører Arnt Frøseth (Sp) leder forhandlingene med staten. Gudmund Gjengaar (Ap) leder prosjektets styringsgruppe.

1995: Ukastet «RIT-lækkert» kåres som vinner i internasjonal idé- og arkitektkonkurranse.

1996: Helseminister Hernes signerer avtalen om nytt universitetssykehus på Øya.

1997: Utviklingsplanen for RIT 2000 legges fram.

1999: Stortinget gir klarsignal for den innledende byggefasen: infrastruktur, riving og mindre utbygging. Olaf Melbø oppnevnes som prosjektets styreleder og sitter ut hele prosjektperioden.

2001: Ny og viktig bruforbindelse mellom Øya og Byåsen. Helseminister Tore Tønne stanser prosjektet. Utbygging på Dragvoll utredes og driftskostnader gjennomgås.

2002: RIT 2000 blir til Helsebygg Midt-Norge med den statlige overtakelsen av sykehusene. Får vide fullmakter og fortsatt eget styre under det regionale helseforetaket. Stortinget vedtar Øya-utbygging etter massivt høringsflertall for det opprinnelige stedsvalget. RiT døpes om til St. Olavs Hospital.

2002: Inge Fottland forlater prosjektet. Johan Arnt Vatnan blir Helsebyggs adm. direktør. Byggesatart for fase 1.

2003: Kostnadene i byggefase 2 må kuttes med ti prosent, går det fram av statsbudsjettet.

2004: Nevrosenterets østfløy og Hotell St. Olav fullføres.

2005: Stortinget godkjenner byggefase 2 og samlet utbygging på 197 500 kvm netto. (Bruttoareal: 226 000 kvm).

2005: Laboratoriesenteret og Kvinne-barn-senteret ferdigbygd.

2006: Nevrosentert fullført. Helse Midt-Norge-styret fatter utbyggingsvedtak for byggefase 2.

2007: Byggefase 1 ligger ca. 600 mill. under Stortingets kostnadsramme. Ikke flere kostnadskutt for fase 2, lover helseminister Brustad.

2007: Norsk Forms hederspris og Trondheim kommunes byggeskikkpris for byggefase 1. Helsebygg-sjef Vatnan kaller gjennomfingsmodellen på Øya «en liten revolusjon i byggebransjen.»

2008: 1902-bygget overleveres og kåres til «Årets bygg» av byggebransjen. Også overlevering av  Forsyningssenteret og Gastrosenterets sørfløy.

2009: Hele Gastrosenteret, Bevegelsessenteret, samt Akutten og Hjerte-lunge-senteret overleveres.

2010: Rivingen av høyblokka i gang. Bjørn Remen blir Helsebygg-direktør.

2011:  Høyblokka ferdig revet. Saneringsgrad: 96 prosent. Byggestart for Kunnskapssenteret med utvidede samhandlingskontrakter.

2013: Kunnskapssenteret fullført som første sykehusbygg i Nord-Europa med passivhusstandard. Helsebygg engasjeres i byggeprosjekter utenom Øya, som akuttpsykiatrisk nytbygg på Østmarka. Pris for beste helsebygginteriør (Kunnskapssenteret) under Verdens arkitekturfestival i Singapore.

2014: Kostnadene for byggefase 2 ligger under budsjett og innenfor prognosen på i alt 7, 443 mrd. (P50) inkl. mva. Totalkostnadene for St. Olavs Hospital er 12, 724 mrd., dvs. en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på i underkant av 56 000 kroner, medregnet utstyr (kroneverdi: des. 2012). Hovedpris for universell utforming fra Norsk design- og arkitektursenter. Byutviklingsprisen fra Norsk byplanforening. Sju av ti priser under verdenskongressen for helsearkitektur i Toronto, Canada 2015: Helsebygg opphører 1. april og inngår i Sykehusbygg HF. 1930-bygget blir ferdig rehabilitert.