Gründerarbeid av første rang


–  Dette er gründerarbeid av første rang. Jeg brenner for saken og leter ikke etter mørke skyer, sier Steinar Frydenlund, Sykehusbyggs første styreleder.

Steinar Frydenlund

Frydenlund var trolig en relativt opplagt kandidat da de fire helseregionene skulle finne den som best kunne lose det nye foretaket gjennom pionérperioden. Den erfarne bygg- og eiendomsdirektøren i Helse Sør-Øst har ikke bare markert seg som en handlekraftig sykehusbygger i egen region. Frydenlund har også vært en tydelig forkjemper for effektiv samordning av byggeprosjekter i hele sykehus-Norge – og i fjor ledet han et omfattende utredningsarbeid som tok for seg en slik nyetablering på bred front. 

– Jeg brenner for denne saken og er overbevist om at det er riktig og viktig å opprette Sykehusbygg. Spesialisthelsetjenesten bygger for store summer, men til nå har det ikke vært systematisert samordning mellom prosjektene, eller mellom foretak og regioner. Vi sitter altså på hver vår tue. Der gjøres det mye bra arbeid, men det er også rom for forbedringer. Nå må vi få til kompetansedeling og sammen finne fram til de gode løsningene for sykehusbygging, poengterer Frydenlund.


- Hva betyr styreledervervet i Sykehusbygg for deg personlig? 

– Jeg ser på dette som et interessant og ærefullt verv. Og ikke minst er det spennende å få være med på slik gründervirksomhet.


- For at Sykehusbygg skal lykkes må det ha interessante oppgaver som tiltrekker dyktige fagfolk. Hvordan kan dette best gjøres i startfasen?
– Selskapet vårt vil få en så langsiktig og interessant portefølje at jeg tror det blir svært attraktivt for gode medarbeidere. Håpet er at de vil søke til Sykehusbygg som kan tilby kontinuitet i arbeidsoppgavene innen sykehusbygging. Dessuten mener jeg det er svært meningsfylt å få delta i planlegging og bygging av våre sykehus.

- Hva med aktiv rekruttering og eventuell virksomhetsoverdragelse fra andre helseforetak?

– Vi må opplagt ut i markedet for å kunne bemanne tilstrekkelig. Når det gjelder utnyttelse av helseregionenes egen ekspertise på dette feltet, vil Sykehusbygg sette i gang en prosess, slik at dette blir til alles beste. Her kan det finnes flere løsninger som flere parter må uttale seg om.

- Er det noen grunn til å bekymre seg over manglende oppgaver, det vil si at helseforetakene ikke etterspør tjenester?

– Det er jo en årsak til at foretaket etableres, og jeg går ut fra at både Sykehusbyggs eiere og prosjekteiere vil bidra i oppstartsfasen. Videre må foretaket levere så gode tjenester at det blir attraktivt for kundene. Nå er vi bare i begynnelsen, og jeg ser ingen grunn til å lete etter mørke skyer. Men vi må jobbe hardt for å gjøre Sykehusbygg operativ og leveransedyktig. Dette er utfordrende gründerarbeid.

- Bør det være en ambisjon for Sykehusbygg å få samlet prosjektansvar for byggeoppgaver?

– Jeg er ikke så opptatt av det. Det totale ansvaret skal fortsatt ligge hos region- og helseforetakene, og det viktigste for Sykehusbygg blir å tilby gode ressurser inn i prosjektene. For å få til det må vi bygge oss opp gradvis. Det er en suksessfaktor.

- Men Sykehusbygg skal være noe mer enn et utleiebyrå?
– Absolutt. Vi skal ha spisskompetanse innenfor de fleste områder i sykehusplanlegging og -bygging. Men det betyr ikke at vi skal bemanne alle store og små sykehusprosjekt i hele landet. Det ville i så fall ha gitt oss en særdeles bratt og urealistisk læringskurve.

- Hva med de såkalte fellesoppgavene – hva tror du blir viktigst for Sykehusbygg på det området?

– Fellesoppgaver spenner over mye, men i første rekke vil det nok handle om ulike prosjektstyringssystemer, databaser, og kunnskapsformidling. En annen sentral fellesoppgave blir trolig erfaringsdata. Moderne sykehusbygging ender jo ikke når bygget står ferdig, og det er vesentlig å innhente data og erfaring fra drift og bruk. I tillegg blir det stadig viktigere å vite noe om livssykluskostnader i sykehusplanlegging, det vil si alle kostnader i løpet av byggets levetid. Innhenting av slike data blir vesentlig for den erfaringsoverføringen vi skal sørge for. Det samme gjelder analysevirksomheten som går ut på å framskrive kapasitetsbehov i spesialisthelsetjenesten, slik at vi dimensjonerer sykehusene på rett måte. Men alt dette må drøftes, og også her vil etterspørselen og bestilleren bestemme.

- Hovedkontoret til Sykehusbygg er lagt til Trondheim. Spiller dette valget noen rolle i kampen om de beste hodene?

– Jeg tror ikke det og er heller ikke så opptatt av hvor administrasjonen er plassert. Prosjektene er der de er, og personellet må være der det bygges. Dette er prosjektmedarbeidere vant til. De vet at det sjelden bygges på eget hjemsted. Men det er klart Trondheim er en stødig teknologisk base. Her kan vi lett samarbeide med gode forsknings- og kompetansemiljøer.

– Hvordan ser du for deg at den desentraliserte organiseringen i Sykehusbygg?

– Jeg har gjort meg noen tanker, men her er det mange hensyn å ta som flere må involveres i. Det gjelder det å være pragmatisk og lytte til samarbeidene parter, ikke minst regionene selv. Likevel er jeg klar over dette blir en av de første sakene styret må ta stilling til, og det ser jeg ikke mørkt på. I prosjekt- og ingeniørmiljøet er desentralisert organisering helt vanlig.

- Om ikke lenge må styret også engasjere seg i jakten på toppleder i det nye foretaket. Hvilke egenskaper vil du legge mest vekt på hos mulige kandidater?

– Dette blir en av styrets viktigste oppgaver, og jeg har jo mine ønsker. Men dette må vi få komme tilbake til.

- Må vedkommende kunne det spesielle helsepolitiske spillet, eller holder det å være en handlekraftig bygger?
– Samme svar gjelder her. Det er for tidlig å si noe om dette i dag.

- Hva med deg selv? Hva slags styreleder blir du? En synlig og inngripende, eller mer tilbakeholden?

– Jeg er ikke en type som har behov for å være så synlig, men er forberedt på å være det i tilstrekkelig grad for å kunne ta avgjørelser. Mest av alt liker jeg å arbeide i team og har et ønske om å være lyttende og åpen, uten å gjøre bruk av store bokstaver. I Sykehusbygg blir jeg leder for et sterkt styreteam, og det gleder jeg meg til.

Mer om Steinar Frydenlund 

Alder: 65 år
Stilling: Direktør for bygg og eiendom, Helse Sør-Øst
Bosted: Furnes, Ringsaker
Utdanning: Byggingeniør fra NTH (NTNU), 1974
Yrkesbakgrunn: En rekke lederjobber som entreprenør og byggherre, blant annet Gardemoenutbyggingen og Lillehammer OL. Ledet prosjektstyret i nye A-hus, nå prosjektstyreleder for Sykehuset Østfold. Styreleder for "Building smart", med særlig vekt på åpen BIM og enhetlig dataspråk i hele byggeprosessen, fra idé til drift.
Opptatt av: Riktige, effektive bygg med god logistikk. Ønsker mer prefabrikkering og standardisering.

Sykehusbygg-styret

Steinar Frydenlund: Direktør, bygg og eiendom, Helse Sør-Øst (leder).

Jan Erik Thoresen: ass. eierdirektør, Helse Midt-Norge (nesteleder).

Hilde Rolandsen: eierdirektør, Helse Nord.

Ivar Eriksen: eierdirektør Helse Nord.

Rigmor Helen Hansen: adm. direktør, Undervisningsbygg.

Kristin Gustavsen: rådgiver, Stavanger kommune.