– Tomtestrid uansett organisering

– Det går ikke an å organisere seg bort fra strid om sykehuslokaliseringer. Konflikter blir det uansett, mener  Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøkonomi ved universitetet i Oslo.

– Det går ikke an å organisere seg bort fra strid om sykehuslokaliseringer. Konflikter blir det uansett, mener  Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøkonomi ved universitetet i Oslo.

Til Romsdals Budstikke sier Hagen at han ser det som «nesten umulig» at lokaliseringsvedtaket for sykehuset i Nordmøre og Romsdal, blir kjent ugyldig. Men to ting kan skje, ifølge Hagen:

– Det ene er at regjeringen opphever sitt eget vedtak. Da må det bli avdekket alvorlige feil i beslutningsprosessen, som at vesentlige argumenter er blitt utelatt. Men i denne saken er det vektingen av argumentene som er stridens kjerne.

Man kan legge mest vekt på nærhet til sykehuset for helsepersonell, spesielt for legene, slik Høie gjorde. Eller man kunne lagt mest vekt på reiseavstand for dem som bor lengst vekk. Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen vil ta vektingen opp til ny vurdering, sier Hagen.

Det andre som kan skje, ifølge professoren, er at Stortinget overkjører regjeringen som er i mindretall.

– Men det ville være veldig spesielt om Stortinget gikk inn og overprøvde en lokaliseringsbeslutning. Sannsynligheten for at dette blir fremmet som sak til votering i Stortinget, er svært liten, mener han.

– Det ville i så fall skape en ny praksis i denne type beslutninger, og det tviler jeg på at Stortinget er interessert i.

 – Har det skjedd før at et endelig lokaliseringsvedtak er blitt kjent ugyldig, spør Romsdals Budstikke?
– I alle fall ikke i helsesektoren. I farten kommer jeg heller ikke på tilfeller fra andre sektorer.

– Var det riktig å bestemme at det skulle være ett fellessykehus i stedet for fortsatt sykehus i hver by?
Ja, jeg tror det. Med de økonomiske rammene Helse Midt-Norge har i dag, mener jeg det er riktig. Problemet er at Molde og Kristiansund er nokså små byer. Slår du dem sammen, er du ikke engang oppe i folketallet i Frogner bydel i Oslo. Og et akuttsjukehus bør ha som grunnlag et folketall mellom 150.000 og 250.000 innbyggere, sier Hagen. (Nordmøre og Romsdal hadde samlet ca. 122.000 innbyggere før årsskiftet, ifølge RB.)

– Hvor sannsynlig er det at det blir tilsvarende konflikter ved de neste korsveiene der lokalsykehus skal legges ned og erstattes av nytt sykehus i regionen?
– Flere områder står for tur her. I mjøsregionen er det snakk om å bygge nytt sykehus mellom Gjøvik, Hamar og Lillehammer. En liknende situasjon er det på Helgelandskysten, der Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen har sjukehus i dag. Og på Sørlandet er det tilsvarende diskusjoner både i Flekkefjord og Arendal.

– Ser du for deg at disse lokaliseringssakene blir løst i ro og fred?
– Nei.

– Helseforetaksmodellen får mye kritikk. Ser du andre måter å lede Helse-Norge på som vil skape mindre strid rundt vedtak som medfører at lokalsykehus legges ned?
– Nei. Det gjør jeg ikke. Men det finnes andre mulige modeller. En alternativ statlig modell kunne vært å ha et direktorat i stedet for de regionale helseforetakene. Da blir statsrådens ansvar klarere. En regionmodell er også mulig, der helsevesenet styres av fylkeskommuner eller større regioner. Men uansett vil konfliktene rundt sykehuslokaliseringer bli helt identiske. Det går ikke an å organisere seg bort fra dette, sier Hagen.

– Hvilke andre tanker gjør du deg om sykehusstriden i Møre og Romsdal?
– Vi må forvente at det blir strid en stund til. Men på et tidspunkt må man bare samle seg om løsningen som er vedtatt. Å forlenge striden kan føre til at det ikke blir investert i nytt sjukehus på mange år. Men jeg tror ikke det vil skje, sier Hagen.

Merk: Lokaliseringssaken i Møre og Romsdal kommer 13. februar opp for Stortingets kontrollkomite.